Vår felles sparegris: Oljefondet
For å lykkes med den grønne omstillingen må vi stanse pengestrømmen til fossilindustrien. En av aktørene som faktisk kan bidra i dette skiftet er Oljefondet – verdens største statlige pensjonsfond.
I stedet skjer det motsatte. Oljefondet er i dag Europas største fossilinvestor med 711 milliarder kroner i 213 fossile selskaper. Det tilsvarer nær 128.000 kroner per innbygger i Norge.
Hele 94 % av disse investeringene er i selskaper som aktivt vedder mot 1,5-gradersmålet. FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) er tydelige: vi har ikke rom for flere olje-, gass- og kullprosjekter dersom verden skal nå klimamålene satt av Paris-avtalen. Likevel fortsetter Oljefondet å finansiere selskaper som planlegger nettopp dette.
Blant de største selskapene i Oljefondets portefølje finner vi fossilgiganter som Exxon og TotalEnergies. Dette er selskaper uten troverdige planer for grønn omstilling, som heller motarbeider det grønne skiftet.
Oljefondets fossile investeringer setter både klima og sparepengene våre på spill
For en langsiktig, universell investor som Oljefondet er fossile investeringer forbundet med høy finansiell risiko, blant annet fordi dagens økonomiske modeller undervurderer hvor raskt og hvor kraftig klimakrisen vil slå ut. Fordi fondet er bredt investert, kan det ikke diversifisere seg vekk fra den systemiske risikoen klimakrisen utgjør.
Risikoene er mange: fossile prosjekter kan miste verdi i en overgang til fornybar energi, ekstremvær kan skade fossil infrastruktur og produksjon, og flom og tørke kan presse opp råvarepriser. Alt dette kan både direkte og indirekte påvirke verdien på Oljefondet.
Oljefondet selv anerkjenner at modellene for å regne ut hvordan klimakrisen vil ramme verdensøkonomien ikke er gode nok. I sitt eget arbeid har de regnet seg frem til at dersom verden ikke endrer kurs vil minst 19% av verdiene i fondet kunne gå tapt, men andre advarer om at halvparten av verdiene i verdensøkonomien kan forsvinne.
Skal vi ta klimarisiko på alvor og samtidig sikre verdien av fondet for framtidige generasjoner, er noe av det viktigste vi kan gjøre å trekke Oljefondet ut av fossilindustrien som er hoveddriveren bak krisen vi står i.
Oljefondets fossile investeringer forlenger fossilalderen
I tillegg til store aksjeinvesteringer, låner også Oljefondet i praksis ut penger til fossilindustrien gjennom obligasjoner. Når fondet kjøper slike obligasjoner gir det i praksis selskaper som ExxonMobil og TotalEnergies kapital som ofte kan brukes fritt, også til å utvikle nye olje- og gassprosjekter.
De siste årene har obligasjoner blitt en stadig viktigere finansieringskilde for fossilindustrien, og står nå for over halvparten av den totale kapitalen som fossile selskaper. Konvensjonelle obligasjoner kommer som regel uten bindinger til hvordan pengene brukes, noe som betyr at Oljefondet indirekte bidrar til å finansiere prosjekter som bryter med Parisavtalen.
Til sammen har Oljefondet investert rundt 65 milliarder kroner i slike obligasjoner til 39 selskaper som aktivt utvikler nye olje- og gassprosjekter. Blant de største investeringene finner vi fossilgiganter som TotalEnergies (3.1 milliarder NOK) og ExxonMobil (3.27 milliarder NOK). Til sammen står disse selskapene bak prosjekter som kan føre til 39,5 milliarder tonn CO₂-utslipp – 846 ganger Norges årlige utslipp.
Ved å investere i disse obligasjonene bidrar Oljefondet til å sikre langsiktig finansiering til nye olje- og gassprosjekter som verden ikke har råd til. Investeringene gir grønt lys til selskapenes klimaskadelige planer og setter 1,5 °C-målet i fare.
Investeringer i søkelyset
TotalEnergies
Oljefondet har investert 34 milliarder kroner i det franske fossilselskapet TotalEnergies – et av verdens største fossile selskaper uten en troverdig plan for grønn omstilling. I stedet for å fase ut olje og gass planlegger TotalEnergies nye prosjekter i 53 land, prosjekter som vil føre til utslipp som verdens karbonbudsjett ikke har plass til.
Ett av disse prosjektene er «East African Crude Oil Pipeline», bedre kjent som EACOP. Prosjektet skal transportere olje fra Uganda til den tanzanianske kysten via en rørledning, før den selges på det internasjonale markedet. EACOP har møtt massiv motstand både lokalt og internasjonalt på grunn av de alvorlige konsekvensene for miljø, klima og lokalsamfunn. Som følge av dette har titalls av verdens største banker og forsikringsselskaper uttalt at de ikke vil støtte prosjektet.
Til tross for dette presser Total på for å bygge ut EACOP. Hvis selskapet lykkes, vil prosjektet alene slippe ut over 379 millioner tonn CO₂ – nær åtte ganger så mye som Norges årlige utslipp. Og dette er bare ett av de mange prosjektene vi er medeiere i gjennom Oljefondets investeringer.
De siste årene har forskere og eksperter oppfordret Totals aksjonærer til å stemme mot selskapets klimaplan under generalforsamlingene, fordi planen ligger milevis unna det som kreves i en verden som skal omstille seg fra fossil til fornybar energi. Oljefondet avfeide oppfordringene og stemte i stedet for Totals klimaplan – en plan som gir grønt lys til prosjekter som EACOP. Dette til tross for at fondet selv hevder at et av deres viktigste klimaverktøy er å stemme på generalforsamlinger.
ExxonMobil
Oljefondet har investert 63 milliarder kroner i det amerikanske fossilselskapet ExxonMobil. Dette er fondets største enkeltinvestering i fossilindustrien. ExxonMobil er et av verdens mest innflytelsesrike oljeselskaper, uten en troverdig plan for grønn omstilling. I stedet for å fase ut olje og gass planlegger selskapet nye prosjekter i 39 land, i alt fra dyphavsfelt i Guyana til tjæresandprosjekter i Canada. Flertallet av prosjektene er ukonvensjonelle, noe som betyr at utvinningen er mer krevende og medfører økt finansiell risiko og større fare for miljøskader.
Selskapet står for 2,8 prosent av verdens samlede olje- og gassproduksjon og er den sjette største produsenten globalt. Uavhengige analyser viser at Exxons investeringsplaner er uforenlige med Parisavtalen. Tvert imot, planlegger selskapet å øke sin olje- og gassproduksjon med 19% innen 2027 and 26% innen 2030. Blant privateide fossilselskaper er ExxonMobil i dag det som ekspanderer mest.
Exxon motarbeider aktivt klimahandling. I 2024 saksøkte selskapet to av sine egne aksjonærer etter at de foreslo strengere klimamål. Dette er et tydelig signal om at selskapet ikke ønsker endring. Exxon har ingen realistisk plan for netto null og rapporterer kun for egne driftsutslipp (scope 1 og 2), selv om 83% av utslippene kommer når produktene deres forbrenner (scope 3). Selskapet rapporterer heller ingen investeringer i fornybar energi, og toppsjefen har uttalt i Nicolai Tangen sin egen podcast at Exxon ikke investerer i sol eller vind fordi de “ikke har et konkurransefortrinn” der.
Nør halvparten av Exxons finansiering kommer fra obligasjoner. Oljefondet har obligasjonsinvesteringer på over tre milliarder kroner i selskapet. Alle obligasjonene er generelle, som betyr at Exxon kan bruke pengene som de vil, inkludert leting og utvikling av nye olje- og gassprosjekter. Gjennom å investere i obligasjoner bidrar Oljefondet til ny frisk kapital som Exxon kan bruke til å låse verden til fossilindustrien i flere tiår.
Våre krav
Det haster med en konkret plan for å fase ut Oljefondets investeringer i fossile selskaper som ekspanderer, både for å senke klimarisikoen til fondet og for å nå målene i Parisavtalen. Dette er det Stortinget som må gjøre ved å endre de etiske retningslinjene til Oljefondet, da Oljefondet ikke kan gjøre dette selv.
Vi krever derfor at Stortinget trekker Oljefondet helt ut av termisk kull og lager en plan for å fase ut olje og gasselskaper med ekspansjonsplaner.
Hvis vi ikke tar grep nå, kommer fremtidige generasjoner til å bli stående igjen med regningen.
Publikasjoner
Oljefondets siste kull
Mai 2025
Denne analysen viser at Oljefondet fortsatt har 142 milliarder kroner i kullindustrien til tross for at det er 10 år siden et enstemmig Storting vedtok å fase ut Oljefondets kullinvesteringer. Dette gjør fondet til Europas største kullinvestor.
Halvparten av investeringene er i selskaper som har planer om å starte nye kullprosjekter, stikk i strid med målene i Paris-avtalen.
Breaking bonds
Februar 2025
Denne rapporten viser at Oljefondet har obligasjoner for 65,5 milliarder kroner i 39 olje- og gasselskaper som utvikler nye fossile prosjekter som er uforenlige med globale klimamål. Blant de 15 selskapene som får mest finansiering gjennom obligasjoner er TotalEnergies, Exxon Mobil, BP og Eni. Alle disse selskapene utvikler en rekke nye kontroversielle olje- og gassprosjekter og mangler troverdige omstillingsplaner.